Den svenske regjeringen vil høyst sannsynlig forsøke å stoppe det franske forbudet mot nikotinposer. På vegne av regjeringen har Kammarkollegiet nå sendt inn et forslag til brev som er svært likt det regjeringen sendte inn mot Spania tidligere i år.
- Det franske forslaget om å forby nikotinprodukter til oral bruk mangler tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag og er i strid med proporsjonalitetsprinsippet, skriver Kammarkollegiet via avdelingsdirektør Christofer Berg.
I motsetning til Spania, som ønsker å redusere nikotininnholdet i nikotinposer til under 1 mg/pose, ønsker Frankrike å forby salg og produksjon av nikotinposer helt og holdent. I praksis vil forbudet gjelde alle orale nikotinprodukter, med unntak av legemidler og skråtobakk. Men for å kunne gjøre det, må det først innhentes tillatelse fra EU-kommisjonen og, i forlengelsen av dette, fra de andre EU-landene. Dette har åpnet døren for den svenske regjeringen til å ta stilling til nikotinposer, et produkt som både er oppfunnet og produsert i Sverige, og som i stor grad eksporteres av svenske selskaper. I begynnelsen av mai ba derfor regjeringen Kammarkollegiet, den myndigheten som normalt forbereder og gir råd i juridiske spørsmål, blant annet på EU-området, om å komme med forslag til egnede tiltak. Og svaret var klart.
- Sverige bør hevde at det franske forslaget risikerer å utgjøre en kvantitativ handelshindring i strid med EU-retten og prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Frankrike har ikke påvist at nikotinposer utgjør en reell grenseoverskridende folkehelserisiko, og har heller ikke begrunnet hvorfor mindre inngripende tiltak - som aldersgrenser eller nikotintak - ikke skulle være tilstrekkelig", skriver kammerskole.
Røyker mer enn resten av EU
For tiden er det mellom 20 og 25 prosent av den franske befolkningen, noe som tilsvarer 12 millioner franskmenn. Ifølge statistikk fra Global Burden of Disease, er det hvert år nesten 60 000 franske menn og kvinner fra røykerelaterte sykdommer, noe kammeret ønsker at regjeringen skal anerkjenne.
- Sverige bør huske på den dokumenterte skadereduserende effekten av nikotinposer i land som Sverige og Norge, der røykeprevalensen og den tobakksrelaterte dødeligheten er blant de laveste i Europa. Et forbud mot slike produkter kan paradoksalt nok være i strid med folkehelsemålene, spesielt for voksne røykere som søker alternativer til sigaretter, legger kammeret til.
Støtte fra interesseorganisasjoner
Kammarkollegiet har også konsultert en rekke svenske høringsinstanser om det franske forbudet. Svarene varierer mye mellom de ulike organisasjonene. Tenketanken Tobaksfakta (finansiert av Folkhälsomyndigheten) og Kreftföreningen mener at det franske forbudet er helt på sin plass.
- Tobakksfakta støtter fullt ut Frankrikes forslag om et nasjonalt forbud mot nikotinholdige produkter til oral bruk. Forslaget er motivert av en bekymringsfull økning i bruken av slike produkter blant barn og unge i Europa, og er basert på aktuell forskning som viser at nikotin i seg selv er giftig og sterkt avhengighetsskapende. Ifølge Frankrike utgjør nikotin en folkehelserisiko uavhengig av produktets form eller om nikotinet er syntetisk eller naturlig. Derfor anses et totalforbud som et berettiget, nødvendig og proporsjonalt tiltak for å beskytte folkehelsen, spesielt blant unge mennesker, sier Tobakksfakta.
"Uforholdsmessig og uvitenskapelig"
De blir imøtegått av den svenske Snusproducentföreningen, som viser til prinsippet om skadereduksjon i nikotinmarkedet.
- Frankrikes argumenter om nikotinets farlighet er basert på en utdatert klassifisering. Nyere vurderinger fra Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og det tyske BfR viser at nikotinportioner, spesielt de som oppfyller svenske industristandarder, ikke utgjør noen akutt toksisk risiko. CLP-forordningen, som Frankrike har påberopt seg, omhandler merking av potensielt farlige stoffer og ikke den faktiske risikoen. I tillegg viser Giftinformationscentralen i Sverige at produktene svært sjelden forårsaker alvorlige hendelser, skriver Svenska Snustillverkarföreningen.
Kan stoppe utestengelsen i seks måneder
Kammarkollegiet har nå levert sitt forslag til regjeringen, som forventes å ta stilling til hvordan Sverige skal forholde seg til det franske forslaget, allerede før uken er omme.
- Reaksjonen er foreslått avgitt som en detaljert uttalelse i henhold til artikkel 6(2) i direktiv (EU) 2015/1535. Den detaljerte uttalelsen innebærer at forslagets fryseperiode forlenges til totalt seks måneder, og at Frankrike har plikt til å svare på kommentarene som er kommet inn, skriver Kammarkollegiet.
