Sverige har en av Europas laveste andeler røykere. Men det er delte meninger om hvilke konklusjoner politikerne bør trekke av dette. I en debattartikkel i Altinget advarer legen Gustav Eriksson mot at EU skal regulere røykfrie nikotinprodukter uten å ta hensyn til forskjeller i risiko. Samtidig mener «Läkare mot Tobak» at alle nikotinprodukter bør reguleres strengere og behandles som sigaretter.
Spesialisten i allmennmedisin Gustav Eriksson påpeker at rundt fem prosent av den voksne svenske befolkningen røyker daglig. Samtidig bruker betydelig flere svensker snus, og de siste årene også nikotinposer.
Ifølge Gustav Eriksson kan man ikke fastslå at tilgangen til røykfrie nikotinprodukter er årsaken til den lave røykingen. Men han mener at denne muligheten bør tas med i betraktningen når Sverige og EU diskuterer fremtidens regulering.
”Vi bør prøve å forstå hvorfor vi har lykkes så godt med dette før vi innfører strengere reguleringer eller begrensninger på ting som kan ha bidratt til suksessen”, skriver han i Altinget.
Ønsker risikobasert regulering
Gustav Eriksson hevder at risikoen ved nikotin må skilles fra risikoen ved sigarettrøyking. Nikotin er vanedannende og ikke risikofritt, konstaterer han, men det er først og fremst forbrenningen og eksponeringen for tobakksrøyk som gjør sigaretter spesielt skadelige.
Han viser blant annet til Cochrane-oversiktene over forskning om e-sigaretter og røykeslutt. Der vurderes det at e-sigaretter med nikotin hjelper flere å slutte å røyke enn tradisjonelle nikotinpreparater.
Eriksson trekker også frem det amerikanske legemiddelverket FDA, som etter produktspesifikke vurderinger har gitt tillatelse til at visse røykfrie nikotinprodukter kan markedsføres med informasjon om lavere sykdomsrisiko når de fullstendig erstatter sigaretter.
”Det betyr ikke at FDA anser dem for å være risikofrie. Myndighetens holdning bygger snarere på noe som er ganske ukontroversielt, nemlig at ulike produkter medfører ulik risiko”, skriver Gustav Eriksson.
Han ønsker at samme prinsipp skal legges til grunn når Sverige og EU utformer regler for ulike nikotinprodukter.
«Leger mot tobakk» ønsker mer likestilt regulering
I en tidligere debattartikkel i Altinget argumenterte Magnus Lundbäck fra «Läkare mot Tobak», sammen med representanter for blant annet Hjärt-Lungfonden og Cancerfonden, for en annen retning.
Debattantene peker først og fremst på den økte bruken av hvit snus blant unge. Ifølge tallene de henviser til, har andelen jenter på videregående skole som bruker snus økt fra fire til 26 prosent på ti år.
De ønsker blant annet at ulike nikotin- og tobakksprodukter skal reguleres på en mer ensartet måte.
”Folkhälsomyndigheten anbefaler at alle nikotinprodukter skal reguleres like strengt”, skriver debattantene.
Blant de åtte forslagene deres finnes også høyere skatt på hvit snus, forbud mot visse smaksstoffer, regulerte nikotinnivåer, forbud mot engangs-vejpar og strengere begrensninger på markedsføringen.
Ulike uttalelser om reguleringen
«Läkare mot Tobak» begrunner forslagene med utviklingen i nikotinbruket blant barn og unge.
”Akkurat nå pågår det et risikofylt eksperiment på barn og unge. Hvis vi ikke snur utviklingen, vil en hel generasjon måtte betale prisen i form av sykdom og for tidlig død”, skriver Magnus Lundbäck og de øvrige debattantene.
Gustav Eriksson argumenterer for det motsatte når det gjelder forskjellene mellom produktene. Ifølge ham bør reguleringen ta utgangspunkt i de respektive risikoene og samtidig ta hensyn til hva som skjer med røykere dersom alternativene til sigaretter blir begrenset.
”For den som ikke slutter å røyke, er et mindre skadelig alternativ bedre enn å fortsette å røyke sigaretter. Hva skjer hvis vi gjør de mindre skadelige alternativene mindre tilgjengelige og vanskeligere å velge?” skriver Gustav Eriksson i Alltinget.
