Valget er over, men striden om smaker, hvit snus og e-sigaretter fortsetter. Samtidig har det politiske bildet blitt mindre forutsigbart. Nye stemmer gjør seg gjeldende i Socialdemokratene, og små marginale forskjeller i Riksdagen kan få stor betydning for fremtidige nikotinregler. Det gjør brukernes egne stemmer viktigere enn på lenge, skriver Stefan Mathisson fra Vejpkollen.
Det ser faktisk ganske positivt ut når det gjelder tilgangen på røykfri nikotin i Sverige. Uansett hvilke ulike regjeringsalternativer som dukker opp i Riksdagens stormfulle sal.
Og det trodde jeg faktisk ikke ville være mulig. Men gi meg noen minutter så jeg kan forklare hva jeg mener.
Venstrefløyen vil fortsatt forby alt – eller?
I mange år har venstresiden – og da regner jeg Miljøpartiet med – arbeidet for en restriktiv holdning til røykfrie nikotinprodukter. Selv om det ikke har handlet om direkte smaksforbud for e-sigaretter og hvit snus, har argumentasjonen ofte dreid seg om risikoer, bruk blant ungdom og tobakksselskapenes innflytelse.
Sosialdemokraten Karin Sundin har ved flere anledninger gått lengst. Hun har ikke lagt særlig vekt på forskjellene i risiko mellom røyking og snusing.
”Alt nikotin er helseskadelig. Vi ønsker ikke at noen skal ha en nikotinplaster under leppen i det hele tatt”, sa hun i Riksdagen for ikke så lenge siden.
Men det har skjedd noe i det siste.
Plutselig hører man sosialdemokrater som forsiktig forsvarer røykfritt nikotin. Stemmene kommer først og fremst fra næringslivspolitiske kretser, fra fagforeninger og fra personer med tilknytning til handel og industri.
Hvit snus er nemlig ikke bare et produkt som mange svensker bruker. Det har også blitt en eksportindustri.
”Regjeringen som kommer til å lede Sverige etter høstens valg, bør ta initiativ til en nasjonal strategi og samle politikk, fagforeninger, næringslivet og forskningsmiljøet bak en felles svensk linje for hvit snus”, skrev sosialdemokraten Kenneth G. Forslund sammen med Nataša Stojković, leder av Livsmedelsarbetareförbundet, i en debattartikkel som ble publisert i flere svenske medier.
At fagforeningen blander seg inn i debatten, er kanskje ikke så rart. Bruken av snus er utbredt blant mange av medlemmene deres. Samtidig er røykingen i Sverige på et historisk lavt nivå.
To leire knurrer – innenfor samme parti
Hvilken betydning snusen har hatt for denne utviklingen, er fortsatt omdiskutert – selv om de fleste som kjenner noen som har gått fra å røyke til å snuse, eller for den saks skyld vejpa, ser sammenhengen i hverdagen. Det merkelige er snarere at de svenske myndighetene har brukt så lite krefter på å faktisk undersøke sammenhengen vitenskapelig. Dette tyder på at en ideologisk overbevisning veier tyngre enn en mer pragmatisk holdning til røykfritt nikotin.
Situasjonen i Sverige skiller seg samtidig fra den i store deler av EU. Og nå som flere land innfører forbud eller høye avgifter for å begrense tilgangen til orale nikotinprodukter, har også de svenske sosialdemokratene begynt å reagere.
”Jeg synes det er merkelig at enkelte land ser på nikotin under leppen som det største problemet. I Frankrike er 25 prosent av røykere under 25 år, sammenlignet med 3 prosent i Sverige. Blant unge i Europa bruker i gjennomsnitt 6 prosent e-sigaretter, sammenlignet med 2 prosent som bruker nikotinposer. Prioriteringene fremstår som noe merkelige”, sa Johan Danielsson (S) til EU News Italy i løpet av våren.
Man kan altså i det minste ane ulike perspektiver innenfor Socialdemokratene.
”Barnets perspektiv” kommer først – men likevel…
Jeg møtte (den nåværende) stortingsrepresentanten Magnus Tegnér (s) under Almedalsuken og benyttet anledningen til å spørre ham nettopp om dette. Han var, i hvert fall delvis, enig.
”Men vi må huske at snusbruket i Sverige og snusbruket i andre europeiske land handler om helt forskjellige ting. For partiet her hjemme, der bruket i utgangspunktet er akseptert og utbredt, handler det først og fremst om forebygging. Det åpner for en mer aggressiv politikk; man tar opp ungdomsbruken som et problem, man retter tydeligere kritikk mot industriens taktikk og markedsføring og så videre. Men at 20 prosent av befolkningen bruker snus, og at det sannsynligvis hjelper mange å slutte å røyke, kan man ikke helt se bort fra, selv om barnas perspektiv ofte kommer i første rekke”, sa Magnus Tegnér.
Ute i Europa havner svenske politikere i en annen situasjon, mente han.
”I mange land blir hvit og brun snus sett på som en trussel, verre enn sigaretter og som ren gift. Nesten som narkotika”, konstaterte han.
“Da blir det vanskelig for oss svensker, også for oss sosialdemokrater, å ikke forsvare produktene og den svenske tradisjonen. Spesielt med tanke på hvor mange som faktisk røyker på kontinentet. At mange svensker som jobber ute i Europa bruker snus og blir direkte berørt av forbud, som i Frankrike, spiller selvfølgelig også inn. Jeg tror det er derfor det kan fremstå som en splittelse, selv om det kanskje egentlig handler om forskjellige ting.”
Hvis Tegnérs beskrivelse stemmer, trenger det altså ikke å være noen egentlig konflikt. Det samme partiet kan føre en restriktiv linje på hjemmebane og samtidig forsvare svenske nikotinprodukter når andre EU-land ønsker å forby dem.
For meg, som lenge har fulgt med på denne saken ut fra hva reguleringen betyr for folk som bruker røykfritt nikotin i hverdagen, er endringen likevel bemerkelsesverdig. Og den gir håp.
Og så var det Senterpartiet – snuspartiet?
Men det er ikke bare sosialdemokratene som vil påvirke hva som skjer i den kommende valgperioden. Vi har jo fått en klar vippepart i Riksdagen i form av Senterpartiet.
Og Senterpartiet har vært tydelig i sine svar til Vejpkollen:
”Røykfrie alternativer kan utgjøre en mindre helserisiko enn sigaretter, men de er ikke risikofrie. Politikken bør imidlertid baseres på vitenskap og skadebegrensning. Og reguleringen skal beskytte mindreårige”, skriver partiet.
Denne meldingen vil være relevant neste gang spørsmål om for eksempel smakforbud blir lagt frem i Riksdagen. Der vil det ikke bare være av betydning hvilke forslag som fremmes, men også hvilke flertall det faktisk er mulig å samle bak dem.
Og kanskje er det her min optimisme kommer inn i bildet. C har samme syn som opposisjonen – M, KD, L og SD – i denne saken. Partiet representerer tydeligvis en linje preget av skadereduksjon. Ville de virkelig endre på det og begynne å støtte den forbudslinjen som preger S, V og MP? Det er tvilsomt.
Ikke alle er enige med meg – Hei Linus Gustafsson! – men jeg liker å være både optimist og pessimist på samme tid.
Brukerstemmer er viktigere enn noensinne
Fremfor alt tror jeg på mennesker.
Etter alle intervjuene, spørreundersøkelsene og de politiske uttalelsene i denne valgkampen er dette kanskje også min viktigste konklusjon. Politikk formes ikke bare av partiprogrammer, organisasjoner og profesjonelle lobbyister. Den formes også av mennesker som forteller sine folkevalgte hvordan politiske beslutninger faktisk påvirker deres hverdag.
For dem som er avhengige av nikotin, røyking og muligheten til å velge mindre risikofylte alternativer til sigaretter – for eksempel av hensyn til hjertet – står denne veien fortsatt åpen.
Ta kontakt med politikerne. Fortell hvorfor du sluttet å røyke. Fortell hvorfor du velger å snuse eller vejpa i stedet. Fortell hva et smakforbud, en skatteøkning eller et annet forbud faktisk ville bety for deg. Hva ville det bety for barna dine, de nærmeste dine?
Organisasjonene gjør allerede dette hele tiden. Kreftfondet, Non-S Smoking Generation, Hjerte- og lungefondet, bransjeorganisasjonene og bedriftene sørger selvfølgelig for at politikerne kjenner til argumentene deres.
Det er ingen grunn til at vi brukere skal være mer stille.
For når alt kommer til alt, er det tross alt våre liv, vår helse og våre valg som politikken regulerer. I en tid hvor små marginer styrer skutaen – er dette viktigere nå enn noensinne.
