Det anslås at over 200 millioner mennesker i dag bruker e-sigaretter, oppvarmet tobakk, snus eller nikotinposer. Samtidig ser man det samme mønsteret i stadig flere land: bruken av røykfrie alternativer øker, mens røykingen avtar. Dette konstaterer Knowledge Action Change i årets rapport om den globale utviklingen innen røykfritt nikotin.
I løpet av litt over to tiår har røykfrie nikotinprodukter gått fra å være et relativt lite fenomen til å utgjøre en betydelig del av det globale nikotinmarkedet.
Det er en av hovedkonklusjonene i Den globale situasjonen for skadereduksjon knyttet til tobakk 2026, som utgis av den britiske organisasjonen Knowledge Action Change (KAC).
Ifølge rapportens beregninger er det rundt 129 millioner brukere av e-sigaretter og knapt 49 millioner brukere av oppvarmet tobakk på verdensbasis. I tillegg kommer brukere av snus og nikotinposer, hvor det fortsatt mangler tilstrekkelige data for en tilsvarende global estimering. KAC anslår likevel at det samlede antallet brukere av røykfrie nikotinprodukter nå overstiger 200 millioner.
Sett i forhold til antallet sigarettrøykere i verden utgjør dette omtrent 20–25 prosent. Ifølge KAC er dette et nivå der de røykfrie produktene har blitt tilstrekkelig utbredt til å kunne påvirke røykingen også på befolkningsnivå.
– Røykfrie nikotinprodukter er ikke lenger en marginal fenomen. De har blitt en integrert del av det globale nikotinmarkedet og utgjør en betydelig mulighet til å forbedre folkehelsen, skriver rapportforfatteren Harry Shapiro i en kommentar til rapporten.
Det samme mønsteret i 28 land
I rapporten har forskerne kartlagt utviklingen i røyking og bruk av røykfrie nikotinprodukter i 28 land mellom 2010 og 2025.
Felles for landene er at kurvene beveger seg i forskjellige retninger: røykingen går ned, samtidig som bruken av e-sigaretter, snus, nikotinposer eller oppvarmet tobakk øker. Forfatterne understreker samtidig at befolkningsdata i seg selv ikke kan vise at enkeltrøykere faktisk har byttet produkt.
I Sverige, Norge, Island, New Zealand og Storbritannia har kurvene allerede krysset hverandre. Der er bruken av røykfrie nikotinprodukter nå større enn røykingen.
– Dette er substitusjon i praksis, og det er gode nyheter både for den enkeltes helse og for folkehelsen, skriver Harry Shapiro.
Hvilke produkter som har tatt over, varierer derimot sterkt fra land til land. E-sigaretter spiller den største rollen blant annet i Storbritannia, New Zealand, USA og Canada. I Japan og Sør-Korea er oppvarmet tobakk betydelig viktigere. I Norden dominerer derimot snus og andre orale nikotinprodukter.
Sverige skiller seg ut
Sverige får et eget kapittel i rapporten. Her knytter forfatterne den lave røykingen til den langvarige og utbredte bruken av snus.
Rapporten viser blant annet til EUs kreftprofil for Sverige, der dødeligheten av kreft ligger under EU-gjennomsnittet. Forekomsten av lungekreft blant svenske menn er oppgitt til 39 tilfeller per 100 000 innbyggere, sammenlignet med EU-gjennomsnittet på 95. Samtidig trekker forfatterne frem forskning som anslår at rundt 3 000 dødsfall i året unngås ved at snus har erstattet sigaretter.
Utviklingen er i tråd med den svenske statistikken som Vejpkollen tidligere har rapportert om: røykingen har sunket til historisk lave nivåer, samtidig som bruken av særlig snus og nikotinposer er betydelig større.
Utviklingen skjer hovedsakelig i rikere land
Men den globale omstillingen er langt fra jevnt fordelt.
Av de 28 landene der KAC finner de tydeligste tegnene på at røykfrie produkter erstatter sigaretter, er 27 høyinntektsland. Malaysia er det eneste landet i gruppen som klassifiseres som et land med øvre middelinntekt.
Samtidig bor en stor andel av verdens røykere i lav- og mellominntektsland. Der er alternativene ofte forbudt, vanskelige å få tak i eller betydelig dyrere enn sigaretter. Ifølge rapporten koster engangs-vejpar i disse landene i gjennomsnitt rundt 2,5 ganger mer enn de billigste sigarettene.
– I de fleste lav- og mellominntektsland, der 80 prosent av verdens røykere bor, er sigaretter fremdeles det billigste nikotinalternativet, konstaterer Harry Shapiro.
Flere forbud til tross for økende bruk
Samtidig peker rapporten på en motsatt politisk utvikling. Siden 2025 har flere land innført forbud, nikotinbegrensninger, smakbegrensninger og avgifter på alternative nikotinprodukter.
Harry Shapiro peker blant annet på Danmark, hvor den nye grensen på ni milligram nikotin per pose forventes å fjerne en stor del av det eksisterende utvalget. Han påpeker også at minst ti land har innført nye forbud mot røykfrie nikotinprodukter i løpet av den perioden rapporten omhandler.
Også innenfor EU pågår den samme maktkampen. Rapporten tar opp hvordan Sverige, sammen med blant annet Romania, Tsjekkia, Kroatia, Hellas og Italia, har protestert mot Spanias planer om et nikotintak på 0,99 milligram per pose og omfattende smakbegrensninger. Landene har blant annet advart mot konsekvenser både for den frie bevegelsesfriheten og folkehelsen.
Dette er en utvikling som Vejpkollen gjentatte ganger har rapportert om i forkant av EUs kommende revisjon av tobakksdirektivet (TPD) og forhandlingene om felles nikotinskatter. EU-kommisjonen har blant annet foreslått en felles minimumsavgift på nikotinposer som ligger betydelig over dagens svenske nivå.
Røykingen går ned – men i et langsommere tempo
Bak rapportens argumentasjon ligger samtidig et vedvarende globalt problem. WHOs egne tall viser at sigarettrøykingen har gått ned fra 22,4 prosent av verdens voksne i 2000 til 14,9 prosent i 2024. Men nedgangen har avtatt.
I deler av Afrika, Midtøsten og Asia forventes det dessuten at antallet røykere vil være høyere i 2030 enn det var i 2000, blant annet som følge av befolkningsveksten.
KACs konklusjon er derfor at tradisjonell tobakkspolitikk ikke er tilstrekkelig i seg selv for å redusere røykingen i samme tempo over hele verden.
– Sigarettene vil være her lenge ennå. Men til tross for den politiske motstanden er millioner av mennesker allerede i ferd med å slutte å røyke. Når røykfrie alternativer til slutt får overtaket, er det derfor ikke et spørsmål om «hvis», men om «når», skriver Harry Shapiro.
