EU-kommisjonen spør hva innbyggerne mener om fremtidens nikotinpolitikk. Problemet er at spørsmålene hovedsakelig handler om hvor mye mer som skal forbys og begrenses. Så jeg sluttet å fokusere på avkryssingsrutene og skrev det jeg egentlig ville si. Det kan du også gjøre.
I løpet av de siste ti årene har jeg intervjuet mange forskere, leger, myndigheter, politikere, butikkeiere og fremfor alt mennesker som har sluttet å røyke ved hjelp av e-sigaretter eller andre røykfrie nikotinprodukter. Og med over 600 publiserte artikler om temaet har én ting blitt stadig tydeligere: virkeligheten er betydelig mer komplisert enn det bildet som ofte tegnes i den politiske debatten.
Virkeligheten lar seg ikke fange i et avkryssingsfelt
Derfor ble jeg nysgjerrig da EU-kommisjonen åpnet sin høring om den neste versjonen av tobakksproduktdirektivet, TPD3, et regelverk som skal forhandles frem før året er omme. Hvis reglene skal skrives om, bør det rimeligvis være en interesse for å få inn så mange perspektiver som mulig.
Jaha, det fikk jeg.
Etter å ha gått gjennom spørsmålene som kommisjonen ønsket svar på, var det neppe en følelse av frie tanker og realistisk fornuft som meldte seg.
Ikke om – men hvor mye
Spørreundersøkelsen tar nesten utelukkende utgangspunkt i hvordan ulike produkter kan, eller til og med SKAL, begrenses. Altså ikke OM, men snarere hvor MYE jeg kan tenke meg å gå med på. Det handler om smakforbud, påtvunget nivå på nikotinstyrken og begrensninger på hvordan emballasjen skal se ut.
Derimot finnes det nesten ingen spørsmål om hvordan reguleringen kan gjøre produktene tryggere, hvordan et regulert marked kan styrkes, eller hvordan vi i fremtiden skal fortsette å ha tilgang til alternativer til sigaretter uten å måtte ty til et ukontrollert svart marked.
Og så videre.
Dette er et bemerkelsesverdig utgangspunkt for et regelverk som angivelig bygger på vitenskap og konsekvensanalyser. Det er nesten som om EU-kommisjonen ikke bryr seg særlig om hva andre mener i denne saken. Man ønsker å føre en forbudspolitikk når det gjelder all nikotin, bortsett fra den som finnes i form av legemidler eller – tro det eller ei – i form av dødelige sigaretter. Det er som om alle de mest ekstreme argumentene fra antinikotinbevegelsen har blitt omgjort til seriøse lovforslag.
Det vil ikke jeg
Jeg ønsker at fornuftige, kontrollerte røykfrie nikotinprodukter skal konkurrere sig ut av markedet. Jeg ønsker dessuten at undermålige legemidler for røykeslutt skal møte samme skjebne. Ikke bare for dagens røykere, men også for mine barns skyld.
Jeg ønsker at de skal kunne bruke nikotin på en så sikker måte som mulig – dersom de av en eller annen grunn VELGER å nyte et relativt mildt stoff. Jeg ønsker at de skal få et sunt forhold til risiko, at de har tilgang til uavhengig informasjon om hvilke produkter som finnes på markedet og deres relative helserisiko, at de lærer hva produktene inneholder og hvordan de selv kan påvirke konsekvensene av en eventuell uønsket avhengighet.
Jeg ønsker IKKE at nikotinmarkedet deres skal domineres av tobakksselskaper eller legemiddelselskaper. Jeg ønsker en åpen markedsplass der alt fra vejp-butikker og engasjerte småbedrifter til globale giganter får konkurrere fritt – og at lovgivningen tillater mangfold.
Store industrielle interesser
EU-kommisjonen har ved flere anledninger gjort det klart hvor de står i nikotinspørsmålet. Hvis de kunne, ville de uten å nøle forby hvert eneste produkt som ikke selges av legemiddelselskaper. Høringen om revisjonen av TPD har med rette blitt kritisert nettopp for dette, men denne kritikken havner ofte i skyggen av en svært merkelig debatt om at ”tobakksindustrien” prøver å påvirke lovgivningen. Resultatet er en debatt som i praksis fremmer sigarettsalget og lar oss som ønsker å redusere risikoen ved nikotinbruken vår, i stikken.
Så i stedet for å bruke energi på selve spørsmålene i spørreundersøkelsen, valgte jeg å benytte meg av muligheten til å kommentere innholdet i spørreundersøkelsen via en funksjon som dukker opp før du sender inn svarene dine. Et lite felt der du faktisk kan si hva du mener, på ordentlig.
Slik skrev jeg (litt byråkratisk tilpasset formålet ;-):
Dette skrev jeg til EU-kommisjonen
“E-væsker og nikotinposer bør reguleres ut fra et forbrukerperspektiv for å sikre høy produktsikkerhet, kvalitet og sporbarhet på markedet. Røykfrie nikotinprodukter bør, i likhet med sigaretter, omfattes av klare aldersgrenser som forhindrer salg til mindreårige, samtidig som voksne forbrukere skal ha tilgang til produktene gjennom et regulert og kontrollert marked.
Hvis ulike produkter medfører ulike risikoer, bør lovgivningen også gjenspeile dette. Å behandle alle nikotinprodukter som om de var like skadelige, risikerer å motvirke en rekke folkehelsemessige mål. Produkter med høyere skadepotensial bør omfattes av strengere restriksjoner enn produkter med lavere risiko. Ifølge dagens vitenskapelige kunnskap medfører bruk av røykfrie nikotinprodukter betydelig lavere helserisiko enn sigarettrøyking. Dette bør utgjøre et viktig utgangspunkt for fremtidig lovgivning på nikotinområdet, ikke minst med tanke på målet om å redusere skadene som tobakksrøyking forårsaker i Europa.
Spørsmålene i denne undersøkelsen tar ikke i det hele tatt hensyn til forskjellene mellom de ulike produktkategoriene. Det er ikke et godt utgangspunkt. Forhåpentligvis kan dette rettes opp i forbindelse med analysen av svarene.
Det gjeldende TPD-regelverket har bidratt til et mer harmonisert marked for e-sigaretter gjennom krav om produktregistrering og klare regler for ingredienser og produksjon. Samtidig har regelverket vist seg å være relativt lite fleksibelt når det gjelder å håndtere mangfoldet av produkter og bruksmønstre som kjennetegner markedet for e-sigaretter.
I flere europeiske land foregår i dag en betydelig del av salget via uregulerte eller uformelle markeder. Dette kan ses som et tegn på at det foreligger en ubalanse mellom forbrukernes etterspørsel og det lovlige tilbudet. Ytterligere begrensninger av produktutvalget eller av mulighetene for seriøse forhandlere til å tilby etterspurte produkter risikerer derfor å styrke det uregulerte markedet. En slik utvikling kan gjøre det vanskeligere å sikre produktsikkerhet, sporbarhet og overholdelse av aldersgrenser.
Utviklingen i enkelte medlemsstater gir grunn til å nøye vurdere virkningene av ulike typer restriksjoner. Danmark illustrerer for eksempel hvorfor regler må evalueres både før og etter at de er innført. Et smaksforbud ble innført for å redusere ungdommens bruk. Men den offisielle statistikken viser ikke den utviklingen lovgiverne håpet på. Tvert imot konstateres det motsatte – bruket blant mindreårige økte i stedet. Når resultatet ikke stemmer overens med forventningene, må politikken kunne revurderes.
Den neste versjonen av TPD bør derfor bygge på en bred analyse av både etterspørsel og tilbud på markedet. Fokus bør ligge på å skape forutsetninger for sikker og regulert salg, både på nettet og i fysiske butikker, samtidig som effektive systemer for alderskontroll utvikles og styrkes. En slik tilnærming gir bedre forutsetninger for å beskytte mindreårige, sikre produktsikkerhet og samtidig gi voksne forbrukere tilgang til lovlige og kontrollerte produkter.
Avslutningsvis. Et av spørsmålene i spørreundersøkelsen omhandler informasjon om helserisiko. Dette er kanskje det viktigste spørsmålet av alle. Som journalist kan jeg sammenligne myndighetsrapporter, lese forskningen og snakke direkte med forskere. De fleste innbyggere har ikke den muligheten. De er avhengige av informasjon fra myndigheter og offentlige institusjoner. Hvis denne informasjonen ikke beskriver de relative risikoene mellom ulike nikotinprodukter, blir det i praksis umulig å ta velbegrunnede beslutninger. Og etter min mening tillater ikke flertallet av EUs offisielle informasjonskanaler dette i dag.
Når det er sagt: Informasjon er ikke reklame. Informasjon er en forutsetning for å kunne ta informerte valg. Dette bør danne grunnlaget for fremtidige regelverk for nikotin og produkter i denne kategorien.
Takk for ordet
Stefan Mathisson
Forbrukerjournalist
Redaktør og ansvarlig utgiver
”Vejpkollen.se»
Én kommentar vil neppe forandre EU – men tusen kan gjøre en forskjell
Vil min kommentar føre til endringer i EUs lovgivning? Sannsynligvis ikke.
Men hvis tusen personer skriver lignende, gjennomtenkte kommentarer, skjer det noe annet. Da blir det betydelig vanskeligere å hevde at det bare finnes ett perspektiv på denne saken.
Konsultasjonen handler ikke bare om å svare ja eller nei på en rekke ferdigformulerte spørsmål. Den handler også om muligheten til å fortelle hva spørsmålene faktisk ikke fanger opp.
Hvis du bruker e-sigaretter, nikotinposer eller andre røykfrie alternativer i stedet for sigaretter, har du erfaringer som faktisk mangler i den politiske debatten. EU-kommisjonen sier at den ønsker å lytte til innbyggerne.
Da synes jeg vi skal ta dem på ordet.
Siste sjanse 14. august
PS. Vil du diskutere ideer om hvordan du kan skrive? Ta kontakt (hvem trenger ferie?). Ellers kan jeg anbefale en AI-assistent – det finnes massevis å velge mellom – som kan veilede deg i den retningen du ønsker (så lenge du stiller de riktige spørsmålene) 😉
Siste sjanse til å fylle ut spørreundersøkelsen og sende inn et vedlegg er 14. august. Gi alt!
Her finner du portalen.
Tobakksprodukter og tobakksreklame – revisjon av EU-reglene
Og her kan du lese mer om Vejpkollens dekning av hendelsene rundt TPD3:
Har sluttet å røyke takket være WEIP etter 45 år – hvorfor forby noe som har hjulpet mange med det?
Ja, det er et veldig godt spørsmål. Og du er virkelig ikke alene om dette.