Forbud mot smaksstoffer, nøytrale emballasjer, strengere regler for reklame og samme lovgivning for alle nikotinprodukter. Dette er noen av kravene som svenske folkehelseorganisasjoner og eksperter fremhever i sine svar på EU-kommisjonens høring om det kommende tobakksproduktdirektivet TPD3.
Vejpkollen har gjennomgått de svenske høringssvarene i forkant av revisjonen av tobakksproduktdirektivet (TPD). Selv om organisasjonene representerer ulike virksomheter, går mange av forslagene igjen.
Blant de vanligste kravene er et forbud mot smaksstoffer i både e-sigaretter og nikotinposer, standardiserte eller nøytrale emballasjer, strengere regler for markedsføring – særlig i sosiale medier – samt at alle nikotinprodukter skal omfattes av samme regelverk som tradisjonelle tobakksprodukter. Flere organisasjoner ønsker også å gi medlemslandene muligheten til å innføre enda strengere nasjonale regler enn det EU vedtar.
”Industrien har tilpasset sine strategier”
Industriens rolle går igjen som et gjennomgående tema i høringssvarene.
Organisasjonen «A Non Smoking Generation» mener at tobakksindustrien bevisst har tilpasset sine strategier for å skape en ny generasjon nikotinbrukere.
– Tobakksindustrien har tilpasset sine strategier for å opprettholde og øke nikotinavhengigheten blant unge, skriver organisasjonen.
Også Kreftfondet beskriver hvordan dagens lovgivning har gjort det mulig for industrien å lansere nye nikotinprodukter.
– Hull i den svenske lovgivningen har skapt smutthull som tobakksindustrien har kunnet utnytte, skriver Kreftfondet.
Flere organisasjoner viser også til WHOs tobakkskonvensjon og understreker at den fremtidige lovgivningen må beskyttes mot innflytelse fra tobakksindustrien.
Avviser skadebegrensning
Et annet felles trekk er holdningen til skadereduksjon. Hjärt-Lungfonden skriver uttrykkelig at begrepet ikke bør inngå i den kommende lovgivningen.
– Alle henvisninger til begrepet «skadereduksjon» bør fjernes, skriver organisasjonen, og mener at e-sigaretter og andre røykfrie nikotinprodukter ikke reduserer skadene ved røyking, men i stedet risikerer å øke det totale nikotinforbruket, særlig blant unge.
Et annet bilde enn brukernes
Beskrivelsen fra organisasjonene skiller seg samtidig tydelig fra det inntrykket mange har svenske brukere i sine egne høringssvar til EU-kommisjonen. I Vejpkollens tidligere gjennomgang beskrev mange privatpersoner hvordan e-sigaretter og fremfor alt nikotinposer hadde hjulpet dem med å slutte å røyke eller unngå å falle tilbake til sigaretter.
Dette synet deles ikke av flere av de svenske folkehelseorganisasjonene.
Tobaksfakta skriver for eksempel at det mangler vitenskapelig belegg for at røykere bør tilbys røykfrie nikotinprodukter for å slutte å røyke.
– Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at røykere bør tilbys alternative nikotinprodukter for å slutte å røyke. Tvert imot viser forskning at bruk av e-sigaretter og snus øker risikoen for å begynne å røyke eller bli dobbeltbruker, skriver organisasjonen.
Forstyrrer behandlingsmodellen
Også klinikken for tobakk- og nikotinforebygging ved Universitetssykehuset i Örebro avviser tanken om at nikotinposer har en rolle å spille i røykeslutt. Klinikken mener at produktene tvert imot vanskeliggjør “behandlingen” ved å opprettholde nikotinavhengigheten og øke risikoen for både dobbeltbruk og tilbakefall til røyking. I stedet peker man på etablerte metoder som atferdsendring, medikamentell behandling og støtte fra røykesluttveiledere.
– Vi ser overhodet ikke noe behov for å bruke nikotinposer for å hjelpe røykere med å slutte å røyke. Tvert imot kompliserer de vår metode ved å opprettholde en avhengighet og øke risikoen for dobbeltbruk og tilbakefall til røyking, skriver klinikken.
Redaksjonens kommentar: Flere skattefinansierte organisasjoner
Flere av organisasjonene som siteres i artikkelen inngår i medlemsnettverket til den ideelle tenketanken Tobaksfakta, der de i fellesskap driver opinionsdannelse i spørsmål knyttet til tobakk og nikotin.
Tobaksfakta finansieres blant annet gjennom statlige organisasjonsbidrag til tobakksforebyggende arbeid, medlemsavgifter samt bidrag fra regioner, stiftelser og fond.
Kreftfondet og Hjerte- og lungefondet finansieres hovedsakelig gjennom gaver fra privatpersoner og bedrifter, mens flere andre organisasjoner i nettverket, blant annet «A Non Smoking Generation» og «Läkare mot Tobak», mottar statlige organisasjonsbidrag for sitt tobakksforebyggende arbeid.
Klinikken for tobakk- og nikotinforebygging ved Universitetssykehuset i Örebro er en regiondrevet spesialistklinikk innenfor Region Örebro län og finansieres som en del av det ordinære helse- og sykehusvesenet.
