Nye studier viser at hvitt snus påvirker munnslimhinnen på en annen måte enn tradisjonelt snus. Samtidig øker interessen for hvordan produktutvikling kan redusere irritasjonene – et tema som gründeren Bengt Wiberg har arbeidet med i flere år.
Personer som bruker hvitt snus utvikler sjeldnere forandringer i slimhinnene enn personer som bruker tradisjonelt snus i porsjonspakker. Dette viser en ny klinisk studie utført av forskere ved Karolinska-instituttet. Samtidig viser studien at hvitt snus forårsaker andre forandringer i munnhulen enn tradisjonelt snus.
Nesten 300 deltakere
Studien omfattet 272 personer fordelt på tre grupper: brukere av tobakksfrie nikotinposer, brukere av tradisjonelt snus i porsjonspakker og en kontrollgruppe som ikke brukte noen av produktene. Røykere, samt de som brukte nikotinpreparater, fikk ikke delta i studien. Forskerne undersøkte deltakernes munnslimhinne og tannhelse gjennom kliniske undersøkelser.
Resultatene viste at forandringer i slimhinnen var vanlige i begge snusgruppene, men hyppigere blant brukere av tradisjonell snus. 79 prosent av brukerne av nikotinposer hadde en eller annen form for lokal forandring, sammenlignet med 89 prosent blant snusbrukerne. I tillegg var forandringene generelt mindre omfattende hos brukerne av tobakksfrie poser.
Ulike typer endringer
Endringene oppstod nesten utelukkende der posen ble plassert under leppen. Derimot så forskerne ingen tydelige forskjeller mellom de tre gruppene når det gjaldt karies, tannhelse eller andre mer generelle mål på munnhygiene.
En viktig forskjell var imidlertid at brukere av tobakksfrie nikotinposer oftere hadde rødhet i slimhinnen (erytem) og rapporterte flere plager i munnen. Blant brukere av tradisjonelt snus i porsjonspakninger var det derimot vanligere med hyperkeratose – en fortykning av slimhinnen eller snuslesjoner/snusforandringer, som det vanligvis kalles.
Resultatene betyr ikke nødvendigvis at nikotinposer forårsaker verken færre eller alvorligere skader enn tradisjonelt snus. Studien tyder snarere på at produktene påvirker munnslimhinnen på forskjellige måter. Rødhet og irritasjon er ofte tegn på en pågående betennelsesreaksjon, mens hyperkeratose er en vevstilpasning som utvikler seg over lengre tid.
Forskerne undersøkte også gingival retraksjon, det vil si tilbaketrukket tannkjøtt, men fant ingen statistisk signifikante forskjeller mellom snusgruppene.
”Mindre skadelig enn røyking”
Samtidig understreker forskerne at de lokale forandringene i slimhinnene som er observert hos både snusere og brukere av nikotinposer, må skilles fra de sykdommene som lenge har vært knyttet til røyking.
“Røyking er klart forbundet med økt risiko for blant annet tannløsning, tannkjøttbetennelse, karies og kreft i munnhulen. For svensk porsjonssnus har epidemiologiske studier derimot ikke kunnet påvise noen sammenheng med sykdommer som karies, tannløsning eller kreft i munnhulen og svelget. De lokale forandringene i slimhinnene som kan oppstå, er derfor en annen type påvirkning enn de alvorlige sykdommene som er knyttet til røyking”, skriver forskerne.
”Skal ikke godtas”
For Bengt Wiberg, grunnlegger av Stingfree AB, er forskjellen mellom å røyke og å snuse viktig, ikke minst fordi mange bruker nikotin til oral bruk som et hjelpemiddel for å holde seg røykfrie. Samtidig har han lenge arbeidet med spørsmål knyttet til munnhygiene ved bruk av både snus og nikotinposer, sett fra et skadereduserende perspektiv innenfor snuskategorien. Og han mener at lokale irritasjoner ikke bør avfeies bare fordi produktene medfører lavere helserisiko enn sigaretter.
“Irritasjon og forandringer i slimhinnene skal ikke aksepteres som en uunngåelig pris for den som går over fra sigaretter til nikotinposer. Det er jo bemerkelsesverdig at så mange, særlig unge mennesker, har forandringer som kan føre til problemer i fremtiden. Hvis vi kan redusere den lokale vevsirritasjonen gjennom bedre produktdesign, fjerner vi også et av de siste hindrene for reell skadebegrensning”, sier Bengt Wiberg til Vejpkollen.
Ifølge Bengt Wiberg skyldes irritasjonene sannsynligvis flere samvirkende faktorer. Han viser blant annet til forskning som har pekt på høyt pH-nivå, mekanisk friksjon mot tannkjøttet og visse smaksstoffer som mulige årsaker til lokale forandringer i slimhinnen.
“En høyere pH-verdi gjør at nikotinet tas opp mer effektivt gjennom munnslimhinnen, men kan samtidig øke den lokale irritasjonen”, sier Bengt Wiberg.
Støttes av tidligere forskning
Studien fra Karolinska underbygger også resultatene fra en annen, mindre studie som Vejpkollen rapporterte om tidligere i år. Der ble det testet en ny type nikotinpose med en beskyttende barriere mot tannkjøttet i fem uker. Testpersonene besto da av tannleger som brukte snus, og selve posen er en oppfinnelse som Bengt Wiberg lanserte etter at han selv hadde fått problemer med tannkjøttet etter mange år med snusbruk.
Deltakerne i studien rapporterte mindre irritasjon, færre forandringer i slimhinnen og redusert betennelse i tannkjøttet. Studien var liten og hadde ingen kontrollgruppe, men resultatene tydet på at selve utformingen av posen kan ha stor betydning for hvordan munnslimhinnen påvirkes.
“For de fleste brukere betyr det de ser i badespeilet hver morgen mer enn abstrakte helsestatistikker. For den som sluttet å røyke for flere år siden, er den langsiktige helsegevinsten allerede et avsluttet kapittel – da blir den synlige irritasjonen i tannkjøttet her og nå et svært reelt og akutt problem”, sier Bengt Wiberg til Vejpkollen.
Etterlyser langtidsstudier
Forskerne bak den svenske studien etterlyser nå større langtidsstudier for å få en bedre forståelse av hvordan ulike typer nikotinposer påvirker munnhygienen over tid. For øyeblikket pågår det også en studie ved Universitetet i Göteborg som undersøker rødhet og irritasjon som har oppstått etter at flere brukere har rapportert om akutte forandringer under leppen etter å ha brukt nikotinposer.
Studien fra Karolinska-instituttet ble finansiert med midler fra Folktandvården.
