EU-parlamentet stemte denne uken ned både EU-kommisjonens forslag om nye minimumsavgifter på nikotinprodukter. Samtidig ble det stemt ned en rapport som for første gang skulle ha anerkjent at ulike nikotinprodukter medfører ulike helserisikoer. Resultatet hylles av enkelte forbrukerorganisasjoner – men vekker samtidig bekymring blant tilhengere av skadereduksjon.
Da EU-parlamentet samlet seg i Strasbourg for å ta stilling til den omstridte revisjonen av Tobacco Excise Directive (TED), EUs direktiv om tobakk- og nikotinavgifter, endte avstemningen med et uvanlig dobbelt nei.
Først ble parlamentets egen kompromissrapport nedstemt med 320 mot 308 stemmer. Kort tid etter ble også EU-kommisjonens opprinnelige forslag forkastet med stor margin: 439 medlemmer stemte nei, mens 181 stemte ja.
For mange brukere av e-sigaretter, nikotinposer og andre røykfrie nikotinprodukter kan resultatet fremstå som en seier.
– Dette er en klar avvisning av Kommisjonens feilrettede forsøk på å innføre høyere avgifter på produkter med betydelig lavere risiko enn sigaretter, sier Michael Landl, leder for forbrukerorganisasjonen World Vapers’ Alliance i en pressemelding.
Ifølge Landl viser avstemningen at det mangler støtte for EU-felles minimumsavgifter på røykfrie nikotinprodukter.
– Beskatningen bør gjenspeile de relative risikoene og oppmuntre røykere til å gå over til mindre skadelige alternativer, sier han.
Rapporten som splittet parlamentet
Bak avstemningen låg et kompromissforslag utarbeidet av den tsjekkiske EU-parlamentarikeren Tomáš Kubín.
Rapporten besto av to sentrale deler.
Det første gjaldt selve skattenivåene. Forslaget innebar lavere minimumsavgifter enn EU-kommisjonens opprinnelige modell for flere nikotinprodukter, men inneholdt samtidig nye avgifter også for e-væske og nikotinposer.
Den andre delen vakte desto større oppmerksomhet.
For første gang i et offisielt EU-dokument ble det fastslått at ulike nikotinprodukter medfører ulike helserisikoer og derfor bør behandles forskjellig når det gjelder lovgivning og beskatning.
Prinsippet blir vanligvis oppsummert som ”lavere risiko – lavere skatt”.
Vejprörelsen er uenig
Det var nettopp denne delen som førte til at avstemningen utløste blandede reaksjoner, selv blant organisasjoner som vanligvis står på samme side i debatten.
Den Brussel-baserte skribenten og forkjemperen for skadereduksjon Peter Beckett mener at parlamentet gikk glipp av en historisk mulighet. I en kommentar før avstemningen beskrev han formuleringen om relative risikoer som den første av sitt slag fra en EU-institusjon.
”Jeg kan ikke motsette meg en rapport som endelig gir meg det jeg har kjempet for i over et tiår: en offisiell anerkjennelse av at visse nikotinprodukter er ekstremt skadelige, mens andre ikke er det” skriver Beckett i tidsskriftet «Clearing the Air».
Samtidig var han kritisk til skatteøkningene som også var nevnt i rapporten.
Dermed oppstod det en uvanlig konflikt innen bevegelsen for skadereduksjon: skulle man akseptere høyere skatter for å oppnå en prinsipiell anerkjennelse av forskjellen mellom sigaretter og røykfrie alternativer – eller avvise hele pakken?
En uventet allianse fikk rapporten forkastet
Rapporten ble til slutt forkastet etter at medlemmer fra flere ulike politiske grupper stemte nei av helt forskjellige grunner.
Sosialdemokratene, De Grønne og deler av De Liberale var imot formuleringene om relativ risiko og skadereduksjon.
Samtidig valgte franske nasjonalister fra partiet Rassemblement National å ikke støtte rapporten, siden den fortsatt inneholdt nye avgifter på vejp- og nikotinprodukter.
Resultatet ble at kompromisset ikke fikk flertall.
Nå er det opp til medlemslandene å avgjøre
Til tross for oppmerksomheten betyr avstemningen ikke at saken er avgjort.
I motsetning til mange andre EU-regler vedtas skattespørsmål ved enstemmighet blant medlemslandene. EU-parlamentets rolle er i praksis rådgivende, og medlemslandene kan velge å se bort fra parlamentets anbefalinger.
Forhandlingene fortsetter derfor nå i Ministerrådet, der landene allerede er dypt splittet.
De samme landene krangler om budsjettet
Konflikten minner dessuten om den større maktkampen som for tiden pågår rundt EUs langsiktige budsjett for årene 2028–2034.
På den ene siden står Sverige sammen med blant annet Nederland, Østerrike, Finland og Tyskland. Disse landene ønsker å begrense EUs utgifter og motsetter seg kraftige budsjettøkninger.
– Sverige er ingen minibank, sa statsministeren Ulf Kristersson til Hallandsposten, under denne ukens toppmøte i Brussel.
På den andre siden finner vi blant annet Spania, Polen, Hellas og flere baltiske land som ønsker større felles satsinger.
Også i diskusjonene om nikotinavgifter har slike skillelinjer blitt stadig tydeligere. Land som Sverige, Hellas, Italia og Tsjekkia har tidligere uttrykt skepsis til høye felles EU-avgifter på røykfrie nikotinprodukter, mens andre medlemsstater ønsker en mer omfattende harmonisering.
For brukere av e-sigaretter, nikotinposer og andre røykfrie alternativer betyr derfor denne ukens avstemning først og fremst én ting: kampen er langt fra over.
