LEDER. Da Benjamin Dousa forsvarte regjeringens tiltak om nikotinposer i konstitusjonskomiteen, kom spørsmålet om Sveriges lave røyketall igjen i fokus. Men det egentlige spørsmålet forblir ubesvart: Hvorfor virker Folkhälsomyndigheten i Sverige mer interessert i å avfeie visse forklaringer på røykingen i Sverige enn å undersøke dem?
Vejpkollens sjefredaktør skriver om tillit, kunnskap og en debatt der noen svar ser ut til å være mer autoriserte enn andre.
- Dette er en meningsytring. Er du av en annen oppfatning? Vennligst kommenter eller kontakt redaksjonen for replika!-
Folkhälsomyndigheten i Sverige hevder at det ikke finnes bevis for at snus, nikotinposer eller e-sigaretter har bidratt til den kraftige nedgangen i røyking i Sverige.
Dette er en rimelig innvending i seg selv. Korrelasjon er ikke årsakssammenheng.
Men så melder det seg selvsagt et annet spørsmål: Hvorfor virker myndighetene så totalt uinteresserte i å finne ut om det faktisk er en sammenheng?
Tydelige tegn - ingen etterforskning
Sverige har i dag den laveste andelen røykere i Europa. Samtidig har bruken av røykfrie nikotinprodukter økt betydelig. Nikotinbruken som helhet har imidlertid holdt seg på omtrent samme nivå siden 2019. Om dette har en sammenheng eller ikke, vet vi ikke sikkert.
Men det merkelige er at våre offentlige helsemyndigheter ser ut til å være mer opptatt av å avvise denne hypotesen enn å forsøke å undersøke og analysere den.
Det er her problemet slutter å handle om nikotin og begynner å handle om tillit.
Noen meninger er ikke tillatt?
De siste ukene har flere svenske politikere måttet forsvare seg i Konstitusjonskomiteen etter å ha trukket frem snus og nikotinportioner som en mulig årsak til den lave røykeandelen i Sverige. Politikerne har blitt beskyldt for å gå tobakksindustriens ærend. Forskere, debattanter og organisasjoner som argumenterer i samme retning, møter ofte lignende beskyldninger.
Det er vanskelig å ikke få inntrykk av at noen konklusjoner er mer autoriserte enn andre.
Ingen bevis - bare meninger
De som hevder at røykeforbud, avgiftsøkninger eller informasjonskampanjer har bidratt til å redusere røykingen, blir sjelden konfrontert med samme type bevis som de som peker på snus, nikotinposer eller vejpning. Selv om også disse argumentene i stor grad er basert på korrelasjoner og tolkninger.
Resultatet er en merkelig offentlig dialog der spørsmålet ikke lenger handler om hva som faktisk skjedde, men om hvilke forklaringer som anses som akseptable.
Brukerperspektivet må verdsettes
For de som har møtt mennesker som har byttet fra sigaretter til snus, nikotinposer eller e-sigaretter, virker dette merkelig. Hundretusener av svensker vitner om at de har lagt røyken bak seg ved hjelp av røykfrie alternativer. Hvis deres erfaringer ikke er bevis nok, er det helt rimelig. Men de burde i det minste være interessante nok til å bli undersøkt.
I stedet blir de ofte avfeid som anekdoter, rykter eller propaganda fra bransjen.
Kan vi stole på Folkehelseinstituttet?
Det er her spørsmålet om tillit oppstår.
For når en autoritet virker mer interessert i å forsvare en etablert forklaringsmodell enn å teste alternative hypoteser, begynner folk å lure på hva som egentlig foregår.
Og når folk slutter å stole på at myndighetene faktisk søker svar på ubehagelige spørsmål, er konsekvensene langt mer alvorlige enn utfallet av en enkelt forskningsdebatt.
