OPINION. Nikotinpolitikken er i endring - og WHO og mange EU-land risikerer å havne på feil side av denne utviklingen. Sverige viser at skadereduksjon virker, mens mange EU-land og WHO tviholder på forbud som favoriserer sigaretter. Forbrukere, dårlig utdannede leger og fremtidige generasjoner av nikotinbrukere står i skuddlinjen.
EU bremser opp - og det er ikke tilfeldig
EU kommer ikke til å presse på for forbud eller aggressive restriksjoner på røykfrie nikotinprodukter i forkant av den 11. sesjonen i WHOs tobakkskonvensjon. Dette er kanskje ingen stor nyhet (Vejpkollen har rapportert om dette ved en rekke anledninger), men det er likevel ganske talende. Noe er i ferd med å endre synet på røykfritt nikotin - og for både WHO og deler av EUs helsebyråkrati er ikke dette noen hyggelig utvikling. De risikerer å miste monopolet på tolkningen av hva som er “det gode” i nikotinpolitikken.
Sverige har allerede gått bort fra forbudstankegangen
Sett fra et svensk perspektiv er EUs “ikke-linje” faktisk ikke så ille. Sverige har allerede vist at det er mulig å bli kvitt sigarettene uten å moralisere debatten. Snus, nikotinposer og e-sigaretter har gjort jobben bedre enn noe forbud noensinne har gjort.
Da regjeringen også endret det tobakkspolitiske målet - fra å forsøke å redusere bruken til å redusere skadene - ga alt plutselig mening. Avgiftene på sigaretter ble hevet, og avgiftene på snus ble senket. Skadereduksjon var ikke lenger et suspekt begrep, men en strategi som både forbrukere og forskning kunne støtte.
Så hvorfor skal vi på dette stadiet late som om alle nikotinprodukter er like farlige? Det ville snarere være en måte å favorisere sigaretter på. Og det er vanskelig å se hvem som skulle synes det er en god idé.
WHO og EU: gamle historier, nye problemer
Problemet er at flere store EU-land fortsatt holder fast ved at all nikotinbruk må motarbeides på samme måte. Og WHO er enda tydeligere: De vil i utgangspunktet ikke engang at ordet “skadereduksjon” skal brukes.
Dette fører til en paradoksal situasjon der røykfrie produkter ofte møter sterkere motstand enn sigaretter. Ingenting av dette er basert på vitenskap - men det er basert på en svært beleilig politisk fortelling der industrispøkelser og moralisme står i sentrum.
Forskningen er der - men den betyr mindre og mindre
Det er nesten rart å si det høyt: Forskningen er ganske samstemt. Røyking er farlig. Røykfritt er betydelig mindre farlig. Det er ganske enkelt.
Men i debatten oppleves det ofte som om alle som foreslår dette, blir sett på som en slags lobbyister.
Det har utviklet seg en slags politisk boble der det bestilles studier som unngår de mest relevante sammenligningene, og der alt som ikke passer inn, avfeies som påvirkning fra industrien.
Det er en merkelig ordning - og den er i ferd med å bli uholdbar.
Andre land begynner å se det Sverige allerede vet
Stadig flere EU-land innser nå det vi i Sverige (og for den saks skyld også Storbritannia og New Zealand) har levd med i over ti år: Det er langt enklere å redusere skadevirkningene enn å redusere bruken. Og det er langt enklere og mer empatisk akseptabelt å få folk til å gå over til røykfrie nikotinprodukter enn å få dem til å slutte helt med nikotin.
Når virkeligheten endelig bryter gjennom den politiske filterboblen, blir det vanskelig å fortsette å late som om forbud er den eneste veien fremover.
Når boblen styrer tenkningen - blir det farlig
I de landene som fortsatt holder fast ved forbudslinjen, befinner beslutningstakere og helsepersonell seg i en nærmest hermetisk lukket verden. Der blir ALT som tyder på at røykfri nikotinbruk kan spille en positiv rolle, per definisjon stemplet som en “myte”.
Dette er en farlig utvikling. De som trenger å forstå forskjellene best - leger, helsepersonell, politikere - ser bare den ene siden av saken.
Resultatet er forvirrede råd og røykere som ikke forstår hvorfor de skal bytte fra noe livsfarlig til noe langt mindre skadelig. Det er vanskelig å kalle det en vellykket politikk.
Ungdoms narkotikabruk: mer sammensatt enn slagordene tillater
Det er også en realitet her som ofte glemmes: Unge mennesker kjøper både damp og sigaretter i stor grad på det svarte markedet. Det er der tilbudet er, uansett hvor mange paragrafer du skriver.
Men det er derfor skademinimering er viktig for dem også.
Det er lett å moralisere over fruktsmaker, men faktum er at mange unge velger produkter som lukter mindre, er lettere å håndtere - og som er betydelig mindre skadelige enn sigaretter. Dette betyr ikke at ungdoms bruk er uproblematisk. Men det betyr at valget mellom sigaretter og røykfri tobakk er er et valg, selv på det svarte markedet.
Det er derfor ikke overraskende at andre land begynner å kaste nysgjerrige blikk på Sverige. Det er heller litt for sent.
EU begynner å trekke seg - men WHO står med hendene over ørene
EU har begynt å bevege seg bort fra den hardeste forbudslinjen. Dette er et tegn på at noe er i ferd med å løsne. For WHO er problemet mer akutt: Hvis organisasjonen fortsetter å holde seg for ørene, risikerer den ikke bare å ta feil i nikotinspørsmålet - den risikerer også å miste tilliten i langt større spørsmål.
Til slutt gjenstår bare ett spørsmål:
Hvor lenge kan man holde på en boble før den sprekker?
