I forkant av WHO-toppmøtet om tobakkskonvensjonen raser det en opphetet EU-kamp om fremtiden for røykfrie nikotinprodukter. Sverige står i spissen for en voksende gruppe land som ser snus og e-sigaretter som verktøy for å redusere røyking - til tross for EU-kommisjonens tøffere linje.
”Det er viktig at forbudstilhengerne ikke kommer en tomme nærmere”, sier Peter Beckett, redaktør for tidsskriftet Clearing the Air.
Sverige, sammen med Hellas og Tsjekkia, ønsker å bekjempe røyking gjennom snus og e-sigaretter. Belgia, Nederland og EU-kommisjonen ønsker derimot å regulere produktene så strengt at de i praksis grenser til et forbud - nesten like strengt som sigaretter.
I forkant av EUs felles holdning på WHO-møtet om tobakkskonvensjonen har striden om røykfrie nikotinprodukter nådd bristepunktet, ifølge kilder i Vejpkollen.
“Europakommisjonen hadde nok ikke forventet at motstanden mot det harde forbudet deres skulle bli så sterk”, bemerker Peter Beckett, journalist og redaktør av medieplattformer Renser luften som gjennomgår og kommenterer skadereduksjonspolitikken i EU.
Uenighet om veien ut av sigarettene
Debatten om de ulike tilnærmingene til røykfrie nikotinprodukter i EU-landene har tilspisset seg de siste årene. Siden nikotinposer og e-sigaretter spesielt modeller til engangsbruk - har begynt å konkurrere med sigarettene i vanlige tobakksbutikker, har motstanden mot produktene økt, ikke minst fra den tradisjonelle anti-tobakksbevegelsen.
Men dette er ikke første gang reguleringen av disse produktene har ført til harde kamper på høyeste EU-nivå.
“Jeg var der da sterke krefter, anført av interessegrupper med innflytelse gjennom byråkratiet, ønsket å forby alle e-sigaretter og klassifisere dem som legemidler. Det var i 2013, sier Peter Beckett.
“Til slutt dro en stor gruppe vejpere, anført av britiske forbrukere, ned til Brussel og fikk stoppet det hele. Først da innså nok politikere at produktene var så populære at man ikke bare kunne fjerne e-sigarettene fra markedet.”
Historien gjentar seg - nå er det nikotinposene som gjelder
I stedet ble e-sigaretter og relaterte produkter regulert av det nye tobakksproduktdirektivet (TPD2) - som blant annet førte til restriksjoner på nikotinstyrke (maks. 20 mg/ml), størrelsen på beholdere og flasker (maks. 10 ml) og krav om produktregistrering i hvert enkelt medlemsland.
Tolv år senere ser Peter Beckett at debatten om nikotinposer følger det samme mønsteret - og at lobbyistene for et totalforbud igjen vinner terreng.
Bruk av WHO-konvensjonen som et verktøy
“Nå som da bruker forbudstilhengerne WHOs tobakkskonvensjon til å fremme sin linje. De sier at EUs felles holdning ikke betyr noe for fremtidig EU-regulering. Dette er rent tøv,” sier Beckett.
Ifølge noen opplysninger som komme ut i media har EU-kommisjonen gått noe tilbake fra den harde linjen den tidligere har argumentert for. Men Peter Becket er ikke overbevist om at budskapet til delegatene på tobakkskonferansen vil være mildere nå enn tidligere.
“I de lekkede utkastene vi har sett, brukes begreper som ‘forbud’ og ‘regulering’ på samme måte som tidligere. De ønsker å få dette språket inn i tobakkskonvensjonen - noe som åpner døren, for eksempel i en fremtidig revisjon av tobakksproduktdirektivet, for å innføre strenge restriksjoner eller til og med forbud mot både smakstilsetninger i e-væske og direkte forbud mot nikotinposer. Å bruke konvensjonen som et balltre.”
Det pragmatiske Sverige setter kjepper i hjulene
I dag er land som Sverige, Italia og Tsjekkia - som Beckett beskriver som mer pragmatisk i sin holdning til røykfri nikotin - noe som setter kjepper i hjulene for EU-kommisjonens politikk.
Spesielt Sverige, der nikotinposer har vært en eksportsuksess og bidratt til rekordlave røyketall, har offentlig kalt Kommisjonens holdning “uholdbar”.
Beckett advarer imidlertid om at Kommisjonens taktikk kan være å snike inn “forbudsspråk” gjennom et kompromiss.
“Hvis Kommisjonen får det som den vil, og landene som støtter tryggere nikotinprodukter, godtar en tekst som åpner for et forbud mot for eksempel nikotinposer, vil den sannsynligvis bli brukt som grunnlag for å presse gjennom et forbud i hele EU i det neste tobakkspolitiske direktivet.
Å fornekte det er å ignorere historien - det var det de prøvde å gjøre forrige gang også.”
Møte bak lukkede dører
WHOs kommende møte om tobakkskonvensjonen skal holdes bak lukkede dører den 17.-22. november. Bare utvalgte medier og interessegrupper vil bli tatt imot, mens delegasjoner fra ulike lands helsedepartementer vil representere sine respektive regjeringer.
Beslutningsprosessen innenfor tobakkskonvensjonen har gjentatte ganger kritisert for manglende åpenhet og demokratisk ansvarlighet. Det har også blitt stilt spørsmål ved sekretariatets uavhengighet og finansiering, ettersom mindre enn halvparten av budsjettet er basert på ”kjente” økonomiske kilder. Denne kritikken blir imidlertid konsekvent avfeid av konvensjonsadministrasjonen som “ettergivenhet overfor tobakksindustrien”.
