EU-kommisjonens rekordbudsjett står i fare for å kollapse. Det er sterk motstand mot planene om å finansiere deler av budsjettet gjennom nye nikotin- og selskapsskatter - og 14 medlemsland stiller seg på Sveriges side.
EU-kommisjonens forslag til finansiering av organisasjonen har resultert i det største budsjettet noensinne. Men til tross for gjentatte forsøk på å få støtte til planen for 2028-2034, ser det ut til at mer enn halvparten av medlemslandene sier nei. Dette skyldes hovedsakelig uenighet om de foreslåtte nikotin- og selskapsskattene, melder magasinet Euroactiv.
Sveriges finansminister: "Uakseptabelt"
Flere regjeringsrepresentanter har også kritisert at EU-kommisjonen i praksis vil få beskatningsrett - og dermed økonomisk makt - i områder der de lokale forholdene er svært forskjellige.
- "Det er helt uakseptabelt at Sverige skal tvinges til å ta ut avgifter på røykfrie nikotinprodukter og deretter gi inntektene til EU", sier finansminister Elisabeth Svantesson. da Kommisjonens planer ble kjent.
14 land setter foten ned
Nå ser det ut til at 14 land står på Sveriges side - i hvert fall når det gjelder nikotinavgifter.
Ifølge Euractiv er fellesnevneren motstand mot at EU skal ta 15 % av inntektene fra nikotinsalget, i stedet for at pengene blir i hvert enkelt land for å håndtere helserelaterte kostnader. Avgifter på sigaretter, men også røykfri nikotin som damp, e-væsker og nikotinposer, vil bidra med rundt 11,6 milliarder euro til EUs rekordstore budsjett på 2 billioner euro.
Prinsippstrid: Hvem skal få skatteinntektene?
Flere land, deriblant Sverige, Italia, Hellas og nylig Portugal, har også påpekt at Kommisjonens forslag mangler et skadereduksjonsperspektiv. Ifølge Kommisjonen er de nye avgiftene ment å harmonisere markedet, men de risikerer å redusere insentivene for røykere til å bytte fra sigaretter til mindre skadelige alternativer som nikotinposer eller e-sigaretter.
Skademinimering versus harmonisering
Spørsmålet er politisk betent i flere land, ikke minst i Sverige, der bruken av røykfritt nikotin i form av snus, nikotinposer og e-sigaretter dominerer nikotinmarkedet. Samtidig er røykeandelen den laveste i EU - bare 5,7 prosent av svenskene røyker - noe regjeringen ønsker å fremheve.
- Hvis to personer begynner å snuse i stedet for at én begynner å røyke, er det i praksis en folkehelsegevinst, og ikke omvendt. Prising er en god måte å fremme en slik utvikling på, sier EU-parlamentarikeren. Oliver Rosenqvist i forbindelse med sitt 2024-forslag om for å redusere avgiftene på snus og øke den betydelig for sigaretter.
Regjeringen har også bestemt at skadereduksjon skal være en del av nikotinpolitikken.
Kommisjonens harde linje
Men her går EU-kommisjonen i motsatt retning. Ifølge kommisjonens nederlandske representant, Wopke Hoekstra, bør alle nikotinprodukter avgiftsbelegges på samme måte. Han tilhører fraksjonen som står WHO og legemiddelindustrien nær, og som mener at all nikotinbruk er skadelig og på sikt bør fases ut til fordel for medikamentbaserte alternativer.
Budsjettet risikerer å falle
Nå ser det ut til at nettopp den linjen har blitt et hinder for hele budsjettet. Ifølge *Euractiv* er det en betydelig risiko for at forslaget må omarbeides fundamentalt for å få tilstrekkelig støtte.
Kom deg til helvete ut av Sverige.