"Vi har funnet en vaksine mot røyking i Sverige - det skal vi ikke skamme oss over"

"Hvorfor insisterer vi svensker på å ha hamsterbleier under leppene?"
Stig-Björn Ljunggren, sjefredaktør i avisen Sydöstran og leder av Snuskommissionen, stilte dette spørsmålet retorisk da selskapet Emplicure arrangerte en paneldebatt om nikotinposer og innovasjon i nikotinmarkedet under Almedalsveckan.

Nikotinposer og svensk snusbruk står i fokus når industrien møter politikere og brukere under Almedalsveckan på Gotland. Men det er ikke bare tobakksgigantene som står på scenen. Noe Mattias Josander, administrerende direktør i selskapet Empicure, ønsker å understreke.

"Vi er et lite innovasjonsdrevet selskap med 24 ansatte i Uppsala, ikke akkurat noen gigant. Vi utvikler en type nikotinposer som kan levere nikotinet mer effektivt enn konvensjonelle poser. Det betyr at brukerne ikke trenger å bruke så høye konsentrasjoner av nikotin for å tilfredsstille røykesuget, sier Mattias Josander.

"En vaksine mot røyking"

Emplicure delte scenen med Annette Rosengren, nordisk administrerende direktør i Swedish Match, og Elisabeth Rytter, forsknings- og ernæringssjef i Livsmedelsföretagen. Snuskommisjonens leder, Stig-Björn Ljunggren, deltok også i diskusjonen. Og i lys av at røykingen blant voksne i Sverige er rekordlav, samtidig som bruken av røykfrie nikotinprodukter i stadig større grad erstatter sigarettrøyking, la ikke Stig-Björn Ljunggren fingrene imellom når det gjaldt virkelighetsbeskrivelsen.

"Vi har en vaksine mot røyking i Sverige. Men bare fordi innovasjonen kommer fra tobakksindustrien, slutter vi å gjøre det som er mest svensk av alt: å skape muligheter for en fornuftig dialog mellom bedrifter og politikere. I spørsmålet om tobakk og nikotin er det helt stopp. Vi har embetsmenn som opptrer som aktivister, organisasjoner som er låst fast i sine posisjoner, som former meninger og gir næring til sine egne posisjoner etter behov. Men ingen snakker med næringslivet. Det er i hvert fall ikke slik vi pleier å gjøre det i Sverige. Jeg tror det må røre på seg i brukermiljøet her hvis vi skal komme videre, sier Stig-Björn Ljunggren.

"En svart-hvitt-holdning"

Rytter trakk paralleller til WHOs oppfordring til politikerne om ikke å snakke med næringsmiddelindustrien om for eksempel regulering av ulike drikkevarer og det de kaller "unødvendige" produkter.

"Alt vi putter i munnen skaper debatt, og vi ser ofte en svart-hvitt-holdning. Men når store interesseorganisasjoner tar denne tilnærmingen, blir reglene ofte ulogiske. Et eksempel er brus. Det anses som et produkt vi egentlig ikke "trenger", og ifølge noen organisasjoner bør vi drikke mindre brus. Men så går diskusjonen over til å handle om noe annet enn ingrediensene i brus som vi kanskje bør unngå. Vi får en debatt om å forby søtstoffer, men ikke sukkermengden, bare fordi vi vil at folk skal drikke mindre brus. Det er helt feil vei å gå, sier hun.

Forstå innvendingene

Mattias Josander mener at diskusjonen om nikotinposer og andre røykfrie nikotinprodukter ofte preges av en privilegert posisjon for dem som er motstandere av utviklingen.

"Jeg forstår dem som er motstandere av nikotinprodukter, i hvert fall når det gjelder spørsmålet om avhengighet og risiko. Men for en røyker er det en annen historie. Noen velger kanskje en vejp for å slutte å røyke. For andre vil det være nikotinposer eller nikotinerstatningsterapi, et produkt som ligger nær når det gjelder risiko. Å komme med et slags "slutt med nikotin eller dø"-argument er veldig, i mangel av et bedre ord, privilegert på det tidspunktet", sier han.

Må være billigere enn sigaretter

Anette Rosengren fra Swedish Match var enig og sa at regelverket for røykfrie nikotinprodukter bør utformes slik at det blir billigere å vejpa og snuse enn å røyke. Og at det er opp til politikerne å velge vei.

"Uten regulering kan ting gå galt, men den må være ansvarlig. Vi har ingenting imot avgifter. Men vi ønsker en diversifisering basert på risikoen ved ulike nikotinprodukter. Og når det gjelder EUs planlagte særavgifter, er det viktig at resultatet ikke blir kontraproduktivt, det vil si at det blir mer økonomisk fordelaktig å røyke enn å snuse, sier Anette Rosengren.

Ønsker å sikre innovasjon

Mattias Josander mener at politikerne i Sverige bør se innovasjonen bak hvit snus som en verdifull eksportvare. Men han advarer samtidig om at Sverige kan miste initiativet hvis forskningen på nikotinposer og snus ikke blir gjort til et statlig anliggende.

"Uansett hva vi mener om røykfritt nikotin, tror jeg vi må akseptere at verden er slik den er. Nesten 1 milliard mennesker i verden røyker. Vi har funnet opp en løsning som kan endre dette. Man kan velge om man vil gjøre det til en forretning eller ikke, men Sverige kan bli ledende her. Men da må vi innovere og investere, gjerne i samarbeid med myndigheter og offentlige instanser... Ellers er det stor risiko for at all produksjon og innovasjon havner i Kina." sier han.

"Se virkeligheten"

Stig-Björn Ljunggren er enig, og valgte å sitere Marx som avslutning på diskusjonen.

"Marx sa at vi ikke skal være ideologiske, men se verden for hva den er. Hvorfor gjør vi ting vi ikke burde? Hvorfor putter vi hamsterbleier under leppene? Hvorfor røyker vi mindre? Vi er redde for å bli sett sammen med representanter for tobakksindustrien, men det er nettopp der vi trenger å være. Det er den svenske modellen, og det er ikke noe å skamme seg over, avslutter Ljunggren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *