stigmatisering Skremselspropaganda. Forbrukerperspektiv. Det er kompliserte ord, men ikke desto mindre viktige i dagens debatt om brukere, barn og markedet for "nye" nikotinprodukter. Onsdag arrangerer Vejpkollen og Snusarnas riksförbud en boks i Almedalen om nettopp dette temaet. Denne spalten handler faktisk nesten ikke bare om det...
Det er nok en gang tid for Vejpkollen å innta scenen sammen med Snusarnas Riksförbund i Almedalen. Hva skal vi snakke om? Nikotin, selvfølgelig. Og hvorfor det er viktig at vi som forbrukere har en stemme i debatten om røykfri nikotinbruk. I snart 15 år har diskusjonen og politikken rundt e-sigaretter, snus og nå nikotinposer vært dominert av en forebyggingsfortelling. Målet har vært å utrydde all nikotinbruk, med unntak av nikotinerstatningsterapi (selvfølgelig), koste hva det koste vil. Samtidig har stadig flere røykere funnet sin vei ut av røykingen ved å bruke nikotin, men i langt mindre skadelige former.
Eiendelen er svensk med stor S
Denne endringen har selvfølgelig ikke handlet om nikotinlegemidler (duh). Det varierer litt fra land til land i Europa, men Sverige skiller seg ut når det gjelder omfang og, fremfor alt, tilgjengelighet. Røykfrie nikotinprodukter har overtatt tobakkshyllene i butikkene. Her har vi tilgang til en sunn blanding av snus, e-sigaretter, heat-not-nicotine pouches, rett over disk, og relativt billig sammenlignet med sigaretter. Dette er absolutt ikke tilfellet i andre land. Dette er rett og slett forbannet svensk.
Men det er ikke nok.
I takt med at disse produktene inntar hyllene i nærbutikkene og på bensinstasjonene, oppdager også neste generasjon røykfri nikotin. Det som tidligere bare var tilgjengelig i vejp-butikker og risikable nærbutikker, finnes nå i alle andre butikker. Vi kan mene hva vi vil om dette, men markedet (vi) snakker med lommeboken, og det er helt klart etterspørsel etter vejp-er og nikotinposer som smaker av alt fra fersken til tjærebåt (selv om sistnevnte ikke er noen storselger).
Samme samme, men annerledes
Så hva betyr dette? Bruken av nikotin er selvfølgelig i endring, selv blant dem som ikke kan kjøpe det lovlig - de unge.
Det høres kanskje litt hardt ut, men alle som begynte å røyke tidlig i tenårene vet hvordan det fungerer. Sigaren har alltid vært et symbol. Cool? Rock n roll? Frigjort? Dekadent? Hva som helst. Sigaretten var kanskje ikke så jævlig god, men nikotinen ga et merkelig kick, og et eller annet sted ble noen av oss (inkludert undertegnede) en del av en ny sosial kontekst, i røykebokser, under vifter, i røykerom. Sigaretter betyr så mye mer enn bare gruppepress, å bøye seg for en hensynsløs tobakksindustri, livslang avhengighet eller en langsom død. Det kan like gjerne beskrives i form av nye kontakter, vennskap, relasjoner og muligheter. For unge mennesker er dette en del av livet. Og unge mennesker, særlig de av oss som har levd "litt i faresonen" (som sosionomer og sosiologer liker å uttrykke det), har knapt endret seg mellom generasjonene.
Nei, det er ikke en katastrofe, NSG
I 2025, når vi voksne blir begeistret for skjermtid og pornosider, er det litt av en ball å dele en boks trockadero-snus med kompisene dine. Kanskje tilby noen en vejp som en eldre venn ga ut, men som "ikke visste hvilken du ville ha, så du fikk en av hver" (som 12). Nye ting, ting man ikke skal gjøre, men som likevel er litt kult, litt dekadent, noe som skaper nye kontakter, nye venner, skaper liv, selv om det er "litt risikabelt".
Slik er situasjonen i Sverige. Og sannsynligvis også i mange andre land.
Og det trenger ikke å være en katastrofe. Selv om noen byråkratiske aktivister i Folkehelseinstituttet eller PR-trente forståsegpåere fra Non Smoking Generation vil ha oss til å tro det.
Reguler klokt - eller mislykkes
Som samfunn har vi gode forutsetninger for å håndtere denne utviklingen, mye bedre enn de vi måtte forholde oss til da sigarettrøykingen var på fremmarsj. Men vi må våkne opp og innse at verken røykere eller, for den saks skyld, nikotinhungrige ungdommer har endret seg særlig mye mellom generasjonene. I hvert fall ikke på den måten vi ønsker.
Det vi imidlertid kan gjøre, er å sørge for at denne avskyelige atferden i det minste ikke fører til lidelse og død, slik sigarettrøyking utvilsomt har banet vei for.
Vi må sørge for at de "nye" nikotinproduktene som dominerer markedet i dag (svarte og hvite), er så trygge som de kan være. Og det gjør vi ikke med omfattende forbud, retoriske debatter om hvordan en eller annen bransje ønsker å "gjøre en ny generasjon avhengig" av nikotin, eller uklare studier som overdriver risikoen ved det ene eller det andre produktet. Slutt med det tullet.
Du må gjerne forby - men velg det riktige forbudet
Forstå budskapet i stedet. Reguler på grunnlag av kunnskap, ikke med en forvirret skremselspropaganda som springer ut av en forebyggingsideologi. Dette er produkter som er laget i et laboratorium, i en fabrikk, der hver del eller ingrediens er utskiftbar. Det er som en åpen dør til å stille krav.
Kvitt deg med det som beviselig er skadelig. Ikke forbyr en smakstilsetning fordi den smaker "for godt". Men hvis en ingrediens i en e-væske eller nikotinpose forårsaker allergiske reaksjoner hos mange mennesker, må du sørge for å regulere den bort. Hvis det viser seg at et nytt materiale i en fordamper reagerer dårlig med en vanlig ingrediens i en e-væske, må du sørge for at det ikke får selges på markedet.
Minimering av risiko
Krev produktsikkerhet, men krev også uavhengig testing, hold øret til markedet og sørg for et tydelig regelverk og dermed et oversiktlig, men trygt og regulert, tilbud av røykfrie nikotinprodukter. Ungdomsrøyking kan aldri utryddes, men vi kan i det minste holde de unge borte fra en stor del av risikoen. Og til gjengjeld får vi et relativt trygt nikotinforbruk som gjør det mulig for voksne forbrukere å faktisk bruke nikotin på den måten vi ønsker.
Unger er og blir drittunger
Jeg er ganske sikker på at vi kan beskytte den nye generasjonen mot den mest skadelige nikotinbruken. Men det vil kreve flere reelle tiltak, et skadereduserende system og mindre stigmatisert forebygging.
Vi er på god vei i Sverige, sigarettene marginaliseres i butikkene, røykingen går ned, røykerne får sjansen til å ta livet sitt tilbake, selv om ungdommene oppfører seg som drittunger (noe de sannsynligvis BØR). Det er et godt tegn. Ikke la det bli stoppet. Dra i stedet nytte av det. Og la oss fortsette å være svenske, for faen.
Vi ses i Almedalen!
Er du der? Kom og snakk nikotin med oss!
"Hvem skal representere snus i EU, om ikke svenskene selv?"
Deltakere:
– Stefan Mathisson, grunnlegger og sjefredaktør, Vejpkollen
– Samuel Lundell, grunnlegger og styreleder i Snusarnas Riksförbund
– Tobias Andersson, leder av industriutvalget, Sverigedemokraterna, SD
– Carissa Düring, direktør, Considerate Pouchers
Hvor: Diplomat Garden, Strandgatan 30
Tid: Onsdag 25. juni, kl. 13.00-14.00
https://gotland.se/rg/almedalsveckan/evenemang-almedalsveckan/2025/136
Og til slutt noen lesetips for sommeren:
"Vaping - bak røyken og frykten" av den kanadiske legen Mark Tyndall - et oppgjør med den aggressive anti-tobaksbevegelsen og motstanden mot skadereduksjon (både i avhengighetsbehandling, i hiv-forebygging og i tobakkskontrollapparatet).
"Lette vekten på skuldrene dine" av den svenske legen Fredrik Nyström. En kavalkade av studier der Nyström presenterer resultatene av mange års forskning på helse, hva som virker og ikke virker for å leve godt. Avsnittet om nikotin, blodtrykk og hvordan det politiserte synet på røykfri nikotin sannsynligvis vil føre til dårligere helse for mange, er mildt sagt like kontroversielt som det er befriende.
Patetiske "forbud" fungerer ikke, akkurat i dag vejped jeg Iqos Levia på en uteservering, og selvfølgelig er det helt greit å vejpa på plattformen, ingen lukt av røyk som muligens kan forstyrre noen og ingen Dampf-Gestapo i sikte.