Australias forbud mot e-sigaretter har skapt landets raskest voksende svarte marked. En ny studie viser at e-sigaretter nå er den nest største illegale varen i Australia - bare slått av cannabis. Studien viser også at loven virker mot sin hensikt når det gjelder å beskytte unge mennesker.
Vaping forbudet i Australia har blitt noe av en løpende saga her i Vejpkollen. Fra sinnet som vokste blant profiler som "Vaping Bogan" og organisasjonen Athra (Australian Tobacco Harm Reduction Association) og mange andre da et forbud begynte å bli diskutert - til hvordan det faktisk har gått i praksis. Nylig skrev vi om en sammenlignende studie mellom Australia og nabolandet New Zealand, som har gått svært ulike veier. New Zealand, med et mye mykere regelverk, hadde langt færre sigarettrøykere og opplevde en raskere nedgang i dagligrøyking enn i det forbudspregede Australia.
En ny studie er nå publisert i Harm Reduction Journal. Den ser på hvordan Australias forbud har stimulert det innenlandske svartebørsmarkedet.
Forbud driver illegal handel
I Australia kreves det resept for å kjøpe nikotinholdige e-sigaretter, som kun kan hentes ut på apotek. Tiltaket ble innført med begrunnelsen om å redusere tilgangen for ungdom og begrense potensielle helserisikoer. Men ifølge James Martin og Edward Jegasothy, forfatterne av studien, har lovgivningen i stedet skapt et omfattende illegalt marked, der forbrukerne henvender seg til smuglere og illegale leverandører for å få tak i produktene. Som Vejpkollen skrev om i fjor sommer, er slike selgere ikke det minste vanskelige å finne. Både vejp og nikotinposer, som også er forbudt, finnes "overalt" i de store byene, ifølge en reportasje i GP den gangen.
Forskerne hevder videre at den lave risikoen og den høye fortjenesten gjør e-sigaretter til en attraktiv handelsvare for kriminelle nettverk. Produktene importeres vanligvis fra Kina og smugles inn i landet via havner og postpakker. Deretter distribueres de gjennom sosiale medier, tobakksbutikker og andre uoffisielle kanaler.
Et marked som tilpasser seg
Studien viser også at e-sigarettmarkedet i Australia har blitt mer sofistikert. Når myndighetene gjør beslag eller innfører nye reguleringer, tilpasser smuglerne seg raskt. Produktene markedsføres ofte som "nikotinfrie" til tross for at de inneholder nikotin, og selgerne bruker krypterte kommunikasjonskanaler for å unngå å bli oppdaget.
Ifølge studien har dette ført til at mindreårige lett kan få tak i e-sigaretter, noe som er kontraproduktivt i forhold til det opprinnelige målet med lovgivningen, nemlig å beskytte unge mennesker mot nikotinavhengighet.
"Australias moderne "krig mot narkotika" kjennetegnes av en uforholdsmessig stor vektlegging av tilbudsrestriksjoner i stedet for etterspørsels- og skadereduserende tiltak, og har vist seg å være bemerkelsesverdig ineffektiv når det gjelder å redusere både etterspørselen etter og tilbudet av illegale stoffer", skriver forfatterne.
Gjorde katastrofalt dårlig
Begrepet "krigen mot narkotika" ble popularisert tidlig på 1970-tallet, etter at USAs daværende president Richard Nixon i en berømt tale erklærte narkotikamisbruk for "fiende nummer én". Denne "krigen" har pågått i flere tiår og kostet enorme summer. I det 21. århundret er de fleste enige om at "krigen mot narkotika" gikk katastrofalt galt, med ødeleggende konsekvenser på alle nivåer.
Sikkerhetsrisiko og konsekvenser
I tillegg til den økte kriminaliteten peker Martin og Jegasothy på den potensielle helserisikoen ved et uregulert marked. Ettersom ulovlige e-sigaretter mangler kvalitetskontroller, er det økt risiko for at de inneholder skadelige eller ukjente stoffer. I tillegg kan mangelen på kontroll over nikotinstyrken føre til økte avhengighetsproblemer.
Forskerne peker på at andre land, som Storbritannia og New Zealand, har valgt en annen tilnærming ved å regulere e-sigaretter i stedet for å forby dem. De argumenterer for at en mer regulert modell kan redusere ulovlig handel og samtidig sikre at produktene oppfyller en viss kvalitetsstandard.
Ikke redusert bruk
Studien konkluderer med at Australias nåværende lovgivning har hatt utilsiktede konsekvenser, og at det kan være nødvendig med en endring. Forbudet har ikke redusert bruken av e-sigaretter, men det har skapt et lukrativt og vanskelig kontrollerbart svart marked.
Martin og Jegasothy argumenterer for at det kan være nødvendig med en gjennomgang av politikken for å redusere disse negative effektene. De fremhever behovet for en mer balansert tilnærming som både beskytter folkehelsen og begrenser organisert kriminalitet.
